Krystallsyke er den vanligste årsaken til svimmelhet. Dette kommer når en type kalkstein samler seg inne i buegangene i balansesystemet. Da blir signalene til hjernen om hodets posisjon feil. Dette kan vi hjelpe deg med å rette opp.

Symptomer på krystallsyke er:

• Svimmelhet som trigges av hodebevegelser bakover, fremover eller til sidene.

• Svimmelhet ved trening (yoga, styrke o.a.)

• Symptomene kan i noen tilfeller være mer diffuse som ørhet i hodet eller ustøhet ved gange.

Svimmelhetsgruppen har utstyr for behandling av alle typer krystallsyke f.eks. Video-Frenzel-briller og TRV-stol. Vi har også instruksjonsvideor til hjemmeøvelser iht. Epley-manøveren, som du kan forsøke før du tar kontakt.

Les mer om krystallsyken og tips til hva du kan gjøre selv →

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

Plutselig og kraftig svimmelhet, ofte etter en forkjølelse eller virusinfeksjon, kan skyldes vestibularisnevritt. Tilstanden oppstår når balansenerven blir betent og gir feil signaler til hjernen. Vi tilbyr vurdering, oppfølging og råd om riktig rehabilitering dersom symptomene vedvarer.

Les mer om vestibularisnevritt →

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

Vestibulær migrene er migrenevariant som gir plutselige episoder med svimmelhet. Episodene varer oftest mellom 5 minutter til 72 timer. Episodene kan komme samtidig med migrene-lignende hodepine, lyd- og lyssensitivitet og lysglimt i synsfeltet (visuell aura). Man opplever ofte en form av hjernetretthet etter anfallene.

Ofte, men ikke alltid, har man opplevd vanlig migrene før.

Les mer om Vestibulær migrene →

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

PPPS betyr Persisterende postural-perseptuell svimmelhet (PPPS). Det betyr vedvarende opplevelse av svimmelhet i oppreist stilling. Beskrivelsen speiler dog ikke hele symptombildet.

Enklere sagt er PPPS en tilstand som gir en form av konstant svimmelhet som vedvarer over tid. Den beskrives ofte som en psykologisk eller fobisk svimmelhet, og er tidligere blitt kalt fobisk postural svimmelhet. Men det er ikke så enkelt som at man «bare innbiller seg» at man er svimmel! Årsaken til at PPPS utvikler seg er mer komplisert.

Les mer om PPPS →

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

De to vanligste variantene er svimmelhet ved vanlige migrene-anfall og vestibulær migrene som vi har et eget avsnitt om. Det finnes også noen andre varianter som nevnes her:

Hormonell svimmelhet

Hormonell svimmelhet eller menstruell svimmelhet er en type migrene-variant som gir seg uttrykk i svimmelhet istedenfor eller i tillegg til hodepine, og som oppstår noen dager før menstruasjon og som varer til etter menstruasjonen.

Denne variant kan behandles med sumatriptan preparat eller rimegepant under de dagene man opplever svimmelhet.

Migrene-sensitisering med konstant svimmelhet

Det finnes en annen migrene-variant som gir en form av konstant svimmelhet som trigges av alle hodebevegelser, men også av komplekse synsinntrykk, lyd, lys og lukt. Denne varianten skaper ofte mye stress og uro i kroppen.

Migrene-sensitisering med konstant svimmelhet trenger ofte å behandles med livsstilsendringer. Svimmelhetsgruppen kan hjelpe deg med råd om dette.

I noen tilfeller så trenger denne varianten å behandles med noen av de antidepressive medisene Sarotex (amitryptylin) eller Noritren (nortryptylin). Disse medisinene kan skrives ut av fastlege, øre-nese-hals lege eller nevrolog. Det er viktig å kun ta disse medisinene til kvelden fordi tretthet er den vanligste bivirkningen.

Migrene og krystallsyke

Man har en økt risiko for å få krystallsyke når man har migrene. De med migrene opplever ofte krystallsykesymptomene som sterkere og kan oppleve mer ubehag etter krystallsyke-behandlinger. Det kan også noen ganger være vanskelig å vite om det er migrene eller krystallsyke som gir symptomer. Svimmelhetsgruppen har omfattende erfaring med å utrede og behandle krystallsyke hos de med migrene og kan hjelpe deg med det.

Godartet barnesvimmelhet

Tilstanden kalles også for Recurrent Vertigo of Childhood (RVC). Dette er en tilstand som gir anfall med svimmelhet hos små barn i alderen 1-4 år. Anfallene varer ofte fra sekunder til minutter. Tilstanden går ofte over av seg selv. Forskning tyder på at disse barna har en økt risiko for å utvikle vanlig migrene senere i livet.

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

Enkelte pasienter forteller at de har hatt svimmelhet som har bedret seg når de har fått behandlet nakkeplager. Grunnet dette har det oppstått en teori om at nakkeplager kan gi eller forsterke svimmelhet.

Teorien har vært omdiskutert siden man ikke har klart å bevise at nakkesvimmelhet eksisterer i kliniske studier. Det finnes heller ingen sikker test man kan gjøre for å si sikkert at svimmelheten kommer fra nakken. Men det er utenom all tvil at hvis man er svimmel fra før og i tillegg utvikler nakkeplager så kan man oppleve forverring av svimmelheten og totalsituasjonen. Det er derfor en fordel å behandle nakkeplager samtidig som man behandler annen svimmelhet.

Hva gir nakkesvimmelhet for symptomer?

Man vet ikke med sikkerhet. Mange av symptomene som er beskrevet i pasientrapporter ved nakkesvimmelhet er også vanlige ved andre svimmelhetstilstander som for eksempel krystallsyke og PPPS.

Hvordan behandles nakkesvimmelhet?

Den kan oftest behandles med målrettet fysioterapi eller kiropraktikk. Du kan også få råd om hjemmeøvelser av din behandler.

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

Føler du at kroppen fortsatt gynger etter båttur eller reise?

Mal de Débarquement-syndrom (MdDS) er en tilstand der man føler gynging, svaie- eller vuggende bevegelser, ofte etter en båttur.
Det er helt vanlig å kjenne litt gynging i 24–48 timer etter en tur på sjøen.
For noen vedvarer denne gyngingen lenger. Ofte kan det da hjelpe å gå turer eller bevege seg på andre måter.

Et typisk tegn på MdDS er at symptomene ofte blir bedre når du sitter i bil, tog eller på båt, men kommer tilbake når bevegelsen stopper.

Hos Svimmelhetsgruppen tilbyr vi utredning og moderne VR-basert behandling av MdDS.

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

Buegangsdehiscens også kalt «takvindu» eller SCDS er en medfødt tilstand der man mangler det beskyttende beinet mellom den øvre buegangen i balansesystemet og rommet i hodet der likvor-væsken rundt hjernen ligger. Tilstanden begynner ofte å gi symptomer i 40-årene. Det kan gi en rekke svimmelhetssymptomer, men det vanligste symptomet er at man hører sine kroppslyder som puls, pust, øyebevegelser og blunkinger tydelig inne i hodet.

Hvilke symptomer gir dehiscens?

• Man hører kroppslyder tydeligere inne i hodet. Det kan være lyder som tarmlyd, puls, pust, nakkebevegelser, øyebevegelser og blunkinger.

• Enkelte lyder og frekvenser kan gi svimmelhet eller skurrelyder i ørene.

• Det kan gi en konstant opplevelse av svimmelhet eller anfall med svimmelhet av timelang varighet.

• Dottfølelse i det syke øret.

• Svimmelhet av trykkendringer som ved flyturer eller når man trykkutligner ørene med å holde for nesen og blåse.

Hvordan stiller man diagnosen dehiscens?

Øre-nese-halslege som er spesialisert på svimmelhet kan stille diagnosen. Oftest tas det en del tester på legekontoret. For å stille diagnosen tar man en CT Tinningbein med spesielle bildeserier. Det er viktig å avklare med din ØNH-lege hvor bildene bør tas slik at det blir riktige serier, ellers kan man måtte ta CT-undersøkelsen flere ganger. Det kan også utføres spesielle tester på sykehus for å fastslå diagnosen enda sikrere.

Hvordan behandles dehiscens?

For de fleste behandles dehiscens med livsstilsendringer, hvor en viktig del er å unngå de triggere som skaper de sterkeste symptomene. Noen trenger spesiell trening, såkalt vestibulær rehabilitering. Mange med dehiscens utvikler krystallsyke i tillegg og da vil man trenge behandling for det. Svimmelhetsgruppen kan hjelpe deg med disse tiltakene.

For noen få, der disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan det bli aktuelt med operasjon på sykehus. Det finnes flere måter å operere dehiscens på. De vanligste måtene er forsterkning av det runde vindu, plugging av buegangen eller dekning av hullet. Hittil finnes det ikke vitenskapelig dekning for at en metode er de andre overlegen, men plugging av buegangen er best dokumentert. Total symptomlindring oppnås ofte ikke av kirurgi.

Rikshospitalet skriver i et informasjonsskriv at «realistiske forventninger før operasjon derfor er viktig, og kirurgi er bare aktuelt ved meget kraftige og besværende symptomer.»

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål - bestill time her →

Vestibulær paroksysmi (VP) er en sjelden nevrologisk tilstand som forårsakes av at en blodåre trykker på balansenerven. Tilstanden kalles også for nevro-vaskulær konflikt. Dette gir anfall med intens, karusellaktig svimmelhet som vanligvis varer i noen sekunder til under fem minutter. Anfallene kan komme hyppig og kan ofte utløses av bestemte hodebevegelser. Symptomene kan også starte ved rask pusting eller høy puls.

Hvordan behandles vestibulær paroksysmi?

Den viktigste behandlingen er å kartlegge hva som faktisk trigger symptomene. Det kan i noen tilfeller være enkelte hodebevegelser, blodtrykk over et spesielt nivå, puls over et spesielt nivå eller hurtig pusting. Da man vet hva som trigger den så kan man gjøre livsstilsendringer slik at ikke svimmelheten trigges på samme måte,

Hvis ikke dette er tilstrekkelig kan man prøve medisiner. Førstevalget er epilepsimedisiner, for eksempel karbamazepin eller okskarbazepin. Disse medisinene virker ved å roe ned nerveimpulsene og kan redusere både hyppigheten og intensiteten av anfallene betydelig. Medisiner kan oftest ikke fjerne tilstanden, kun redusere symptomene. Man må ta EKG og spesielle blodprøver før man starter med disse medisinene. Nevrolog eller øre-nese-halslege kan starte behandling med disse medisinene.

Man kan også prøve blodtrykksmedisiner.

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

Bilateral vestibulopati (BVP) er en kronisk tilstand der balansefunksjonen i det indre øret er redusert eller tapt på begge sider. Hovedsymptomene er ustøhet, balanseproblemer i mørke eller på ujevnt underlag, og tåkesyn under hodebevegelser (oscillopsi). Tilstanden behandles med spesifikk trening.

Hva er symptomene på bilateral vestibulopati?

• Ustøhet og forverring når du går eller står, spesielt i mørke eller på ujevnt underlag.

• Oscillopsi (uklart/hoppende syn), spesielt når du beveger hodet eller går.

• Du har vanligvis ikke svimmelhetsanfall når du sitter eller ligger i ro.

Hva kan være årsakene til bilateral vestibulopati?

Tilstanden skyldes skade på balansenervene eller balanseorganene i begge ørene. Årsaken kan ofte være ukjent, men andre kjente grunner inkluderer:

• Bivirkninger av ototoksiske medisiner (f.eks. visse typer antibiotika, som gentamycin).

• Autoimmune sykdommer.

• Infeksjoner, arvelige nevrologiske sykdommer eller Ménières sykdom.

Hvordan behandles bilateral vestibulpati?

Det finnes ingen kur som gjenoppretter tapt balansefunksjon, men målet er å lære hjernen å kompensere for tapet. Man bruker da ofte vestibulær rehabilitering. Det er også viktig med tiltak for å unngå fall som å bruke gode sko, sørge for god belysning hjemme, bruke pannelampe på kveldsturer og eventuelt bruke gåstaver.

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →

Reisesyke, også kalt bevegelsessyke, er ingen sykdom, men en vanlig tilstand med kvalme, brekninger og uvelhet som oppstår under transport. Det utløses av en sansekonflikt i hjernen, hvor synsinntrykkene ikke stemmer overens med signalene fra balanseorganet i det indre øret.

Tips for å forebygge reisesyke:

Fest blikket: Unngå å lese i bil eller se ned. Fest blikket på horisonten.

Plassering: Sitt i fartsretningen og velg plasser der bevegelsene merkes minst (f.eks. forsetet i bil, på dekk midt i en båt, eller over vingen på et fly).

Frisk luft: Sørg for god ventilasjon, unngå sterk lukt.

Mat og drikke: Unngå store tunge måltider og melkeprodukter rett før og under reisen. Ingefær og mint kan virke forebyggende.

 Hvordan kan reisesyke behandles?

Reisesyke kan behandles med medisiner, der de vanligste er:

• Antihistaminer: Dette er førstevalget. Eksempler er Postafen (meklozin) og Marzine (cyklizin), som begge er reseptfrie på apoteket. De har en sløvende effekt som virker i opptil 12–24 timer.

• Skopolamin (plaster): Selges reseptfritt som Scopoderm. Plasteret festes bak øret 5–6 timer før avreise og gir jevn medisinavgivelse i opptil tre dager. Scopoderm har også en sløvende effekt.

Tips: Hvis du allerede er blitt akutt kvalm, virker tabletter dårlig fordi magesekken slutter å absorbere medisinen. Da er plaster eller stikkpiller bedre alternativ.

Reisesyke kan også behandles med kosttilskudd som ingefærkapsler. Man kan også bruke spesielle armbånd som trykker på et punkt på håndleddet.

Ta kontakt med oss for utredning eller ved spørsmål – bestill time her →