Den største risikofaktoren for å utvikle vestibulær migrene er at en annet familiemedlem har en migrene-tilstand. Sykdommen starter oftest i alderen 25-55 år og er mest vanlig hos kvinner. Hovedteorien var tidligere at blodkar i hodet trakk seg sammen og at dette forårsaket smerter, men nå er hovedteorien at migrene forårsakes av at deler av det sentrale nerve-systemet blir sensitisert. En signalsubstans som heter CGRP har sannsynligvis stor betydning for å skape migrene-symptom.

Det er spesielt vanlig å utvikle vestibulær migrene for kvinner i menopausen, men det kan starte i alle aldre, også hos ungdommer.

Fastlege, nevrolog eller øre-nese-halslege som er interessert av og spesialisert på svimmelhet kan stille diagnosen.

Noen av medisinene mot vestibulær migrene er dyre. Hvis du har diagnosen så kan du ha rett til få å disse på blå resept.

Diagnosekriteriene for denne tilstanden er satt opp i samarbeid med Barany Society og International Headache Society (IHS). Tolkningen og oversettelsen nedenfor er utført av pasientforeningen Hodepine Norge.

1. Gjentatte episoder med svimmelhet

Du skal ha hatt minst fem episoder med moderat til kraftig svimmelhet. Svimmelheten kan vare fra 5 minutter til 72 timer.

2. Tidligere eller nåværende migrenediagnose

For at diagnosen vestibulær migrene skal være aktuell, må du ha hatt migrene tidligere, eller allerede ha en migrenediagnose. Det betyr:

• Tidligere migrene: Du har hatt migreneanfall tidligere, enten med eller uten hodepine. Migrene kan gi symptomer som visuelle forstyrrelser (aura), lys- og lydømfintlighet, kvalme og svimmelhet, selv uten hodepine.

• Nåværende migrene: Du har fortsatt migrene, men det er ikke nødvendig at du har hodepine under hvert anfall. Migrene kan gi andre symptomer, som svimmelhet, aura, lys- og lydømfintlighet, eller kvalme – uten at hodepine er til stede.

Det betyr at du kan få diagnosen vestibulær migrene selv om du aldri har hatt kraftig migrenehodepine, så lenge du oppfyller de andre kriteriene.

3. Svimmelhet kombinert med migrenesymptomer

Minst 50 % av svimmelhetsanfallene dine må være ledsaget av ett eller flere av følgende:

• Migrenehodepine (som typisk er pulserende, ensidig og blir verre ved aktivitet)

• Overfølsomhet for lys og lyd (fotofobi og fonofobi)

• Visuelle forstyrrelser, som flimrende lys eller uklart syn (aura)

4. Ingen annen forklaring

Symptomene dine kan ikke skyldes en annen sykdom som påvirker balansen, for eksempel Ménières sykdom eller indre ørebetennelse.

Det første tiltaket vi starter med er å optimalisere søvn, kosthold og trening. Her kan du få gode råd av våre behandlere i Svimmelhetsgruppen.

Hvis dette ikke er tilstrekkelig så kan man prøve medisiner mot anfall. Medisinene som oftest fungerer best er medisiner i gruppen sumatriptaner (Imigran og Zomig er to eksempel) eller Vydyra (rimagepant).

Hvis disse tiltakene er tilstrekkelig så kan man prøve faste forebyggende medisiner. Her må man ofte prøve flere forskjellige medisiner da det er stor variasjon i hvilken medisiner som fungerer på hvem. Det kan være spesielt slitsomt å teste ut faste medisiner for de med migrene fordi de ofte får mer bivirkninger enn individer uten migrene. De som holder ut og prøver ut flere medisiner, finner som regel til slutt en medisin som fungerer bra for dem.

Noen med vestibulær migrene opplever også en form av svimmelhet mellom migrene-episodene. Denne typ av svimmelhet kan behandles med vestibulær rehabilitering (VRT). Svimmelhetsgruppen kan hjelpe deg med dette.

Fastlege eller øre-nese-halslege kan skrive ut de vanligste medikamentene. Hvis ikke de er tilstrekkelige kan man bli henvist videre til nevrolog. Ifølge pasientforeningen Hodepine Norge krever de fleste nevrologspesialister og sykehusavdelinger at man har prøvd 3 ulike enklere forebyggende medisiner og flere typer anfallsmedisiner først.

For å kunne få de mer avanserte medisinene så må nevrolog eller spesialistlege på sykehus søke om godkjennelse til HELFO. Deretter kan fastlegen fornye reseptene ved behov.